Huskeliste (0)

ET VELKLEDD HUS

Kledningen er husets ytterste forsvarsverk. Den skal stå i mot vær og vind, sol og regn. Den skal gi huset et vakkert ytre, men først og fremst skal den beskytte den bærende konstruksjonen og de isolerende lagene i veggene mot vann og vind.

I Norge har vi lange og gode tradisjoner for å bygge hus i tre. Vi har god tilgang på tømmer, og vi har lært oss å bygge solide, gode og varige hus i tre. Tre eller tømmer er et fantastisk byggemateriale når det brukes riktig. Brukes det feil, kan det bli utsatt for råte og soppangrep som bryter det ned på kort tid. Ytterkledningen er ekstra utsatt, for den skal tåle årtier med regn, sol, vind og frost. God overflatebehandling og en luftig konstruksjon, som gir kledningen mulighet til rask opptørking er avgjørende for levetiden.

 

STÅENDE ELLER LIGGENDE
Stående eller liggende er det første valget du må ta når du skal velge kledning. I begge kategorier finnes det en rekke varianter – ulike treslag, forskjellige profiler, med eller uten impregnering eller overflatebehandling.

Hva som er best av liggende og stående kledning diskuteres blant fagfolk. På Vestlandet, hvor det regner mye, er det vanligst med liggende kledning. Om dette er den beste veien skal være usagt, men det er i hvert fall enkelt å bytte ut de nederste og mest regnutsatte bordene når kledningen er liggende.

Uansett er god lufting bak kledningen viktig, for ikke å glemme godt vedlikehold med beis eller maling. Grundig vask med såpe og vann er også noe som bør gjøres jevnlig, helst hver vår.

 

KLÆR SKAPER FOLK, KLEDNING SKAPER HUS
Stram funkis, eller sveitservilla med utskjæringer? Hus er som folk, de har personlighet som krever ulik kledning. På funkishus er det for øvrig nesten utelukkende brukt liggende, skråskjært panel, også kalt weatherboard. Sveitser hus har oftest stående panel med enkel eller dobbel staff, men liggende panel ble også brukt.

Hus fra ulike perioder har ofte forskjellige typer kledning.  Skal du renovere, bør du fortrinnsvis holde deg til den originale kledningen. Carlsen Fritzøe har et stort utvalg kledning, snakk med betjeningen hvis du er usikker. Vi kan også bestille andre varianter enn de vi har i standardsortimentet.

Her ser du noen av de mest vanlige typene:

 

TRYKKIMPREGNERT KLEDNING
Trykkimpregnering øker kledningens levetid betraktelig, og kan være vel verdt pengene på sikt. Dette er impregnering etter den europeiske standarden AB, for bruk over bakken. Produktene skal være merket NS, AB og produsentens firmanummer (XX).

Etter nye, strenge miljøkrav fra 2002 benyttes hovedsakelig nyutviklede kobberbaserte midler. Disse presses inn i trevirket under høyt trykk. Fordi dagens impregneringsmidler ikke inneholder lysfilter, bør materialene overflatebehandles snarest mulig etter montering, akkurat som uimpregnert trevirke.

 

VARMEBEHANDLET TRE
De siste årene har det kommet mye varmebehandlet trevirke på markedet, også kledning. Gjennom oppvarming til rundt 200 grader, får treet andre egenskaper, blant annet vesentlig bedre motstandsdyktighet mot biologisk nedbryting, f.eks. råte. Det får også en mørkere, mer eksotisk farge.

Mange velger å la kledningen være ubehandlet, og la den gråne av vær og vind, men den kan også males eller beises som vanlig trevirke. Varmebehandlet tre har en høyere pris, men du vil kunne spare mye på vedlikehold og lang levetid.

 

OVERFLATEBEHANDLET TRE
Det er viktig å behandle kledningen med grunning og maling så fort som mulig etter montering, for å unngå nedbryting fra UV-stråling. Et godt alternativ er ferdig grunnet kledning, eller kledning som er grunnet og malt med et mellomstrøk. Da kan du vente opptil et par år før du tar første strøk med maling på veggen. I en travel byggeperiode kan det være en god prioritering av tidsbruken.

 

TRE ER ET MILJØVENNLIG BYGGEMATERIALE
Tre er en fornybar ressurs, forutsatt at den kommer fra bærekraftig forvaltet skog. Når kledningen har gjort nytten, går den tilbake til naturens kretsløp, uansett om materialet brennes eller brytes ned naturlig. Økt bruk av tre vil bidra til reduksjon av CO2-tilførsel til atmosfæren. CO2 tas opp av skogen gjennom fotosyntesen og lagres i trærne og senere i treproduktene.